Generasjonsklinikken på Sørumsand
Jeg møter Julie Wilberg Brandvik som har drevet klinikken siden 2016 sammen med Heidi og Asgeir Grotle-Sætervoll. Julie har også med seg pappa Leif-Herman, som for tiden også jobber i klinikken. «Jeg har fått meg sommerjobb» ler Leif-Herman mens Julie sier «Ja – vi kaller han supervikaren vår».
«Hvordan og når startet denne reisen?»
spør jeg mens vi forsyner oss av medbrakte bagetter til lunsjmøte i en presset timebok.
Leif-Herman tenker tilbake og forteller;«Det startet jo for ganske lenge siden i 1975. Min kone og jeg var tannleger i Finnmark. Det var vanskelig å få jobb på den tiden, så mange måtte til utlandet, men vi var innstilt på å være i Nord-Norge og samtidig få dobbelt ansenitet for å drive der. Min far synes ikke ne om av vi var så langt unna så han fant en praksis til oss på Sørumsand. Det tannlegekontoret vi overtok hadde drevet lenge før oss. Tannlege Karl Fonneløp og broren som var lege startet kontor her tilbake i 1932.
Vi leide først ett år, før vi kjøpte etter en del frem og tilbake. Opprinnelig er vi fra Oslo, og det var ikke mange steder to tannleger kunne drive på den tiden, så faren min fant lokasjonen her på Sørumsand. Sånn ble det der, og etter at vi tok over holdt vi ut i 45 år. Vi startet med to kontorer, og utvidet i flere omganger til totalt 6 behandlingsrom.
Til slutt hadde vi lyst til å bygge ny klinikk på tomt rett borti gata her. Men kommunen ga oss avslag. Vi endret planene og lagde til slutt klinikk her vi sitter i dag, som var ferdig i 2012. Her har vi totalt 10 behandlingsrom og har utvidet med periodontist, kirurg, tannpleiere og tre allmenntannleger. Så det har blitt en ganske fin bedrift etter hvert.
Vi ble eldre og det ble mer kjededannelser. Min kone og jeg fikk et godt tilbud fra en kjede noe vi fortalte til Julie, som på den tiden allerede var ferdig tannlege og hadde jobbet hos oss i noen år.
Nei, hun ville ikke være i noen kjede, da ville hun heller kjøpe oss ut. Og slik ble det, i 2016 tok Julie over, og så jobbet Leif-Herman og Rita der til de gav seg i 2019.
«Nå har Leif-Herman begynt litt igjen siden vi har hatt litt etterslep grunnet sykmeldinger.» Sier Julie. «Vi satt og snakket om etterslepet rundt middagsbordet hjemme. Vi bor jo rett borti gaten for hverandre og mamma foreslo at «du kan jo spørre pappa – kanskje han kunne hjelpe dere.»
Du kan jo spørre pappa – kanskje han kunne hjelpe dere.
Jeg vet ikke om det var for å få han en dag ut av huset» ler Julie, men slik ble det.
«Da kom jeg skliende tilbake på ei fjøl» ler Leif-Herman. Det var jo litt spennende det etter ett opphold – men det er jo som å sykle. Vi har også en sønn som er tannlege, han er oral kirurg og har jobbet litt hos sin søster tidligere.
Hvordan har bytte vært?
Vi er veldig glade for å se at det vi har startet på og lagt grunnlaget for gjennom så mange år går videre. At det er innen familien er ekstra moro.
Vi var egentlig klare for å slutte – man merker jo det etter hvert – at det er mye å holde styr på i en slik praksis. Å drive klinikk er noe helt annet enn selve faget. Det er blitt noe helt annet. Da pandemien kom og alle var kledd med smittevern fra topp til tå og så ut som mumier var vi glade for at vi hadde gitt oss» minnes Leif-Herman.
Datteren til en av de ansatte kom innom for å snakke med moren sin. Jentungen snakket med menneske som var helt innpakket og spurte. «Er mamma her i dag?»
«Ja, det er meg det», svarte mumien. Det sier litt om situasjonen humrer Leir-Herman.
«Ja dere timet avgangen bra der i forhold til pandemien» ler Julie og fortsetter «Men vi kom oss gjennom pandemien også»
Hva tenker dere om å være en «hjelpende hånd» over tid på en plass som Sørumsand?
«Veldig mye av ryktet på en tannklinikk går fra «munn til munn». Det må være en plass folk trives, hvis ikke finner de på noe annet. Vi har hele tiden lagt vekt på at vi har en hyggelig tone, både med pasientene og personalet. «Selv om klinikken har vokst fra starten, så har vi beholdt den samme filosofien. Vi jobber på samme måte med folk, det er ingen forskjell selv om lokalene og eierne har endret seg.» sier Julie.
«Sørumsand er i vekst med mange nye mennesker som ikke kjenner oss fra før. Ryktet går ved at de snakker med noen som har bodd her i alle år eller har barn i samme klasse. Selv nye folk kjenner trygghet i at vi har vært her lenge, de hører det fra andre. Du skal ikke kimse av ryktet og ikke minst Facebook, der er det grupper som «Vi som bor på Sørumsand» hvor folk spør hvilken tannlege de skal velge?» Sier Julie.
Hvordan opplever dere å stå utenfor kjedene?
«Vi har det fint vi – vi står på fast grunn, men det er utfordrende å konkurrere på samme grunnlag, alt fra innkjøpspriser til betingelser. Men friheten er god å ha, så vi har ingen planer noe annet» sier Julie.
«Det som kan være utfordringen med kjedene er jo at tannlegene som jobber der ikke er der i 45 år. Du veit nesten ikke hvem du kommer til neste gang du kommer til tannlegen. Det er jo noe helt annet her, du vet hva du går til. Det er styrken vår» skyter Leif-Henning inn.
«Vi ser det også i behandlingstilbud og hva de gjør. Det er jo ofte sterke krav til inntjening, og da kan det kanskje være utfordrende å holde samme strikte linjen når man starter behandling. Det kan være lettere å finne ting. Det er blitt mange flere tannleger, og mindre å gjøre, og da strekker man kanskje indikasjonene litt på hva man tar tak i.» funderer Leif-Herman.
NÅR VI ROPER KOMMER DERE
Hva er viktig for dere som kunde av Plandent for å beholde en langsiktig relasjon?
«Vi har jo vært hos Plandent eller NDD i alle år og har hatt en kjemperelasjon. Plandent har vært snille med oss – så da har vi holdt oss til dere. Ikke minst service og alt som følger med når du har behov for det. Når vi roper så kommer dere - det er viktig. Driver du klinikk og noe står er du helt avhengig av at noen kommer med en hjelpende hånd.»
«Gode priser er selvfølgelig også alltid viktig. Den nye generasjonen ser kanskje litt videre på ting enn vi gjorde og henter inn flere tilbud enn da jeg holdt på. Men også dere har stort sett handlet av Plandent» humrer Leif-Herman.
Har dere noen råd til hvordan bli 120 år til?
«For oss som ligger utenfor de store konstellasjonene kan dere hjelpe ved å ikke bidra til å dytte alle inn i kjedene, så ikke konkurransen blir for hard for de som velger å stå utenfor. Vi har egentlig vært ganske gode til å forhandle på egenhånd»
«Vi er mest opptatt av å være tannleger, og heldigvis har vi kjempeflinke sekretærer og ansatte som kan ta seg av det meste administrative som vi delegerer.» sier Julie.
«Det er veldig fint å ha et arbeidsmiljø der du vet at ting blir gjort. De kan det, og bedre enn meg, det gjelder alt fra varebestillinger til HMS og regnskap. Jeg skjønner godt at det er en utfordring for mange tannleger å forholde seg til slikt. Og jeg forstår at mange ikke ønsker å stå i det – men samtidig føler jeg for min del at det er verdt det til slutt» oppsummerer Julie
Og da var lunsjen over og både far og datter haster tilbake til behandlingsrommene for å gi en hjelpende hånd.
Skrevet av Heiko Heilmann, salgssjef utstyr
