Viktig å tenke på ved selve injeksjonen av anestesi
Det er mye å tenke på ved selve injeksjonen. Vi har satt sammen noen gode råd for hva du bør ha i bakhodet.
- Lokalanestesimidler er blant de aller sikreste og mest brukte/gjennomprøvde legemidler vi har. Riktig teknikk kan i tillegg sikre at ønsket effekt oppnås raskt og at uønskede effekter unngås.
- Plasser nålen varsomt og rolig. Injiser et lite volum etter innstikk. Injiser langsomt underveis og plasser hovedvolum med langsom injeksjon på korrekt sted. Monitorer pasientens reaksjoner og ta dem alvorlig. Ved oppfattelse av mer intenst ubehag, bør nålen trekkes rolig tilbake og reposisjoneres. Legg vekt på god teknikk. Å reinjisere i samme område er alltid mer risikabelt da vi ikke får tegn fra pasienten om vi nærmer oss sårbare strukturer.
- Aspirer nøye, men ikke stol 100 % på negativ aspirasjon. Selv ved negativ aspirasjon, vil absorbsjonen fra injeksjonsstedet noen ganger være like rask som om man injiserer intravenøst. Dette skyldes den rike vaskulariseringen vi finner i kjeveområdet.
- Å injisere langsomt er det aller viktigste. Det vil redusere faren for at høye konsentrasjoner (bolus) av legemiddelet sendes ut i blodbanen. Videre vil langsom injeksjon gi bedre og hyppigere anslag. Rask injeksjon kan føre til at væsken ”dissekerer seg vei” i vevet og ofte vekk fra de strukturer du forsøker å treffe. Langsom injeksjon gir vevet tid til å strekkes seg/absorbere anestesivæsken, man får bedre kontroll på plassering og større mulighet til å treffe den nervestrukturen man ønsker.
Intraligamentær injeksjon
Ved bruk av intraligamentær injeksjon anbefales det å bruke anestesimiddel med lav mengde adrenalin (Septocaine) eller anestesimiddel uten vasokonstriktor (Scandonest Plain). Husk at manuelle systemer for intraligamentinjeksjoner genererer høyt trykk. Se på vevet under injeksjonen. Ikke skap ekstrem, trykkindusert blodtomhet. Dette kan gi sårdannelse og nekrose uavhengig av type lokalanestesimiddel du bruker. Bruk en liten (30G), kort kanyle. Denne er smal og stiv nok til å kunne føres ned langs tannroten. Setter du kanylen ned med bevel vendt ut fra tannoverflaten, så er det enda lettere å komme litt ned.
Sylindrettene inneholder ikke konserveringsmidler og må ikke brukes på mer enn én pasient.
Lekkasje fra kanylespiss?
Våre sylindretter har silikoniserte stempler. Dette gjør at de glir lettere slik at man kan utføre en mer jevn/behagelig injeksjon. For de som er vant til ”tregere” stempler vil dette være uvant og føre til at det lett drypper fra kanylen. Husk at du kan bytte til mindre kanyle. Slik får du mer motstand under injeksjonen. En kanyle med mindre dimensjon vil samtidig gi bedret komfort for pasienten.
Lekkasje fra aluminiumskapsel?
Ved montering av sylinder og kanyle er det viktig å påse at kanylen perforerer membranen mest mulig vinkelrett. Ved undersøkelse av innsendte sylindre der tannlegen opplever at det lekker fra aluminiumshetten, registreres det som oftest en flenge i membranen. Husk at kanylen har en bevel som kan føre til at kanylen entrer sylinderen i en skrå vinkel.
Når en sylinder legges i sprøyten anbefales det at man fører den ned over kanylen med fingrene. Ikke press sylinderen på plass ved hjelp av stempelstangen. Eventuelt kan man vurdere å montere kanylen etter at sylinderen er på plass.
Lekkasje fra stempelet?
Det oppstår som regel lekkasjer rundt stempelet dersom det benyttes feil sprøyte eller at sprøyten er utslitt og ikke lenger treffer stempelet sentralt.